Hva er et svakt lag? Del 3 en dag med tre meldte skredproblem

I dag har vi flere skredproblem. Regnværet som har kommet strekker seg, ifølge Varsom Regobs, opp til ca 500 moh. De melder Våt snø (flakskred) med opphopning av vann i/over snødekket og sannsynlighet for store skred som er naturlig utløste.  Varsom Regobs melder ikke løssnøskred (våte) men slik det ser ut nå er det nok en reell fare for det.
Fokksnø (flakskred), nedføyket svakt lag med nysnø, er også med som skredproblem. Over mildværsgrense kommer nedbøren i form av snø og blir liggende i store mengder på lesiden spesielt. Dette er med på å gjøre de meldte naturlige skredene enda større.
Vedvarende svake lag, i alle fall i indre deler av Svartisen varslingsregion, har vi også. Denne type svake lag er med på å øke skredstørrelsen da utbredelsen av det svake laget kan være stort. I terrenget kan det vedvarende svake laget, der snøpakken er dyp, ligge langt fra overflaten. Mens der snøpakken er tynn ligger den nærmere overflaten. Ligger den nært overflaten er den lettere å provosere, med det resultat at det kan bli et flakskred som er flere hundre meter bredt. Da har det vedvarende svake laget stor forplantingsevne.
Dagen i dag er derfor en spesiell dag med store utfordringer for de som må befinne seg i farlig nærhet av skredterreng.
Innlegget fortsetter om noe tid.

Hva er et svakt lag? Del 2 dagens svake lag situasjon

Fortsettelse fra fredag 27 mars

Situasjonen vi hadde for noen dager siden var at fokksnøen var en avgjørende faktor i det ene skredproblemet vi hadde. Og at det svake laget besto av dårlig binding mellom lag i snøen (sjiktovergang). Dette har vi nå også, med store mengder snø som er forflyttet med vinden, og som  kan skape store skred.
Men fra i dag melder Varsom Regobs at vi har et skredproblem til, et vedvarende svakt lag. Og at det kanskje er dette laget som er årsaken til det store skredet på fjellet vest for Tespdalen, skredet på Kuhaugfjellet med eksposisjon NV mot Rødvassdalen.
I vinter har vi vært forskånet for vedvarende svake lag, mens det har vært vanlig i de siste vintrene. Utfordringene med vedvarende svake lag er mye større enn svake lag som den fokksnø- problematikken vi har hatt. Fokksnøen bruker litt tid (temperaturavhengig) for å stabilisere seg til snødekket under seg. Det vedvarende svake laget varer mye lengre, flere uker og måneder er ikke uvanlig.
Hvor det vedvarende svake laget er er svært vanskelig å forutse. Mens vindens retning er en stor faktor for utbredelse av fokksnøen kan det vedvarende svake laget ligge over alt. Det er veldig vanskelig å friskmelde et skredterreng mtp vedvarende svake lag. Statistikkene over fatale skredhendelser viser da også at vedvarende svake lag er overrepresentert.
Mens vi venter på mere info fra Varsom Regobs kan vi jo ta inn over oss at de mener vi må ta konservative valg fremover.
Innlegget fortsetter om noe tid.

 

Søndag 29 mars med skredaktivitet og pudderkjøring

Info fra E6, Krokstrand i Dunderlanddalen, viser et stort snøskred med eks-
posisjon SØ. Dette er flere hundre meter bredt og det kan tyde på vedvarende
svake lag. Konrad Lillerødvann i Rødvassdalen tok et bilde av et skred på     
Kuhaugfjellet som hadde løsnet i kanskje 8-900 meters høyde og sannsynlig-
vis gått helt ned til elva på ca 250 moh. Eksposisjon NV. Mye som tyder på
vedvarende svake lag,kanskje i form av kantkorn. Varsom RegObs forandret
varslet faregrad fra 2 til 3 i dag og vedvarende svake lag er ett av skred-
problemene. Info via folk som oss som er ute og gir tilbakemelding til
Varsom RegObs gjør at vi får enda bedre skredvarsler.

lia på Kjerringfjellet hadde også fått seg et skred

Bra utstrekning på dette også

Trygt utenfor skredterreng var det 30-40 cm med kvaitetssnø og tidvis godvær

Hva er et svakt lag?

Dette innlegget må IKKE sees på som en oppfordring til å dra inn i skredterreng på lagdelt vintersnø, heller et forsøk på en forklaring på hvor mye kunnskap som skal til for å kunne gjøre det.

Statistikken over skredulykker forrige sesong, , viser at det var 9 frikjørere som omkom. 6 stk. i flakskred og 3 stk. i skavelbrudd. Flakskred er den skredtypen som tar mest liv. For at det skal være mulig å danne et flakskred må det være et svakt lag i snødekket. Hvis man på lagdelt vintersnø velger å dra på tur i skredterreng bør man ha kunnskap om hva et svakt lag er, kunne kjenne igjen et svakt lag og ikke minst kunne avgjøre om det svake laget utgjør en risiko for deg eller ikke. Så hvordan finner man et svakt lag? En metode er å grave ut en LBT, lille blokktest. Helningen har ikke betydning for utgraving av en LBT. Siden du er interessert i snødekket, og eller vil lære mere, så graver du en LBT uansett om du skal inn i skredterreng eller ikke. Mao  så kan du se om du finner det skredproblemet som Varsom Regobs har meldt   https://www.varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Svartisen/. Ferdig utgravet ser en LBT ut som firkant på 40 cm. Så lite fysisk påvirket som mulig under graveprosessen, dette fordi det er under selve testingen at vi skal provosere blokken til brudd. Ikke høyere enn 1 meter. Gravet ut der snøpakken ikke er på det tykkeste, men heller ikke på det tynneste.  Testen starter med at du bruker spaden og med spadebladet dunker du forsiktig fra toppen og nedover. Hvis ingenting skjer starter du på nytt igjen med større kraft. Ingenting skjedd? Da bruker du hard kraft fra toppen og nedover blokka. Når du oppnår et brudd starter det virkelig interessante. Nå skal du analysere bruddet. Fikk du brudd ved lite fysisk påvirkning (gikk blokka lett til brudd?)? Er bruddoverflaten plan og glatt, litt småruflete eller direkte ujevn med små søkk og høyder? Hvis LBT gikk lett til brudd og har en plan overflate blir dette vurdert som noe av det som skal til for at det er skredfare akkurat der hvor du har gravd. Og hvis du er i skredterreng og din kunnskap stopper her bør du trekke ut fra skredterrenget.
Innlegget fortsetter om noe tid.

Skredterreng: https://www.varsom.no/snoskredskolen/skredterreng/

Snøskredulykker NVE rapport:
https://www.varsom.no/nytt/ulykkesrapporter-sno/snoskredulykker-vinteren-2018-2019/

Gjennombruddsskare

I dag var det utfordrende forhold på fjellet. Gjennombruddsskare i forskjellige

former samt manglende kontrast ovenfor skogen. Helt ok å bli utfordret litt     

etter en periode med mye fin snø. Uansett så ble det en dag på fjellet som man
ikke ville vært foruten.

Faregrad 4 i dag

Varsom Regobs for i dag:
Faregrad 4 STOR
Betydelige mengder nedbør vil føre til stor vindtransport av snø inn i leheng. Skred kan utløses både naturlig og av skiløper. Unngå alt skredterreng.
Skredproblem: Fokksnø (flakskred). Nedføyket svakt lag med nysnø. Utløsningsårsak: naturlig utløst.
Skredproblem: Våt snø (flakskred). Opphopning av vann i/over lag i snødekket. Utløsningsårsak: naturlig utløst.
Forklaring på begrepene utløsningårsak:
Stor tillegsbelastning: Frikjører som går på føttene, flere frikjørere på ski i nærhet av hverandre. Frikjører som tar en stoppsving som belaster smødekket hardere enn vanlig sving. Fall.
Liten tillegsbelastning: Frikjører på ski
Naturlig utløst: Snøpakken i seg selv er årsak god nok for å starte et skred

Vi har også GULT nivå på jordskred.

Det er ikke så ofte vi har faregrad 4 STOR, men kanskje oftere enn før. Vi har ifølge Varsom Regobs to skredproblem.
Fokksnø (flakskred) Nedføyket svakt lag med nysnø. Dette gjelder spesielt på lesiden, se https://www.varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Svartisen/. Den delvis rødfargede skredrosen viser hvor det er mest utsatt. Fokksnø stabiliserer seg mot underlaget med tiden, men når det kommer så mye snø som nå vil det nok bli naturlig utløste skred. Rett og slett fordi de kreftene som virket nedover, tyngdekraften, blir sterkere enn de kreftene som holder snøpakken mot bakken. Derfor melder de naturlig utløste skred. Hvis vi, som frikjørere, befinner oss i et slikt område vil vi utgjøre en tilleggs belastning som mest sannsynlig starter et skred.

Våt snø (flakskred). Opphopning av vann i/over lag i snødekket. Vil jo selvsagt være fra 0 moh til der hvor snøbygene er. Når det øverste laget av snøpakken blir våt, og tyngre, vil den krympe og synke nedover pga tyngdekraften. Ikke nok med at de kreftene som holder snøpakken inn mot bakken blir provosert av økende tyngde, men det er i tillegg bevegelse til stede. Bindingene mellom snøkornene blir utsatt for strekk, samtidig som de svekkes av varmen. Når summen av disse belastningene blir så stor at det svake laget kollapser har vi et naturlig utløst skred.

En frikjører i skredterreng hvor varsom Regobs har meldt om naturlig utløste skred vil mest sannsynlig bli tatt av skred. Om ikke første dagen så innen rimelig tid.
I morgen meldes det faregrad 3 BETYDELIG. Ingen vits i å være i skredterren da heller.

Grytidlig søndag morgen

Når du drar alene på tur legger men bedre merke de små
detaljene.

Kuhaugfjellet og Svartisfjellet 1307 moh

Veten og Skjånesheia langt der borte. Mye skredterreng.

Skiløperutløst lite skred. Det er mange enkeltheng som er bratt nok for skred,
men som ikke blir rød på noe skredkart pga at det er under 20 hm.Skredkartene
tar utgangspkt i høyde koter på 20m. Da er det greit å kunne kjenne igjen skred-
terreng når man ser det. Dette ble sikkert utløst i går lørdag.

Tidlig ute før uværet kommer. Nedkjøring kl 08 er ikke vanlig.

Helgestart med super snø

Vi opplevde to drønn på vel 400 moh og valgte å grave en LBT øverts i skog-
grensen. 8 cm løsnet med Q2 med relativt lite belastning. 70 cm nedi løsnet
det med Q3, men da med stor kraft på blokka.

Snøen i skogen var bare fantastisk og så ble det hardere opp mot snaufjellet.

På snaufjellet blåste det periodevis fra vest.

Dunderlandsdalen der nede, men før den tid ventet mye god snø på oss.

Breie ski og god flyt

Blir jo nesten ikke bedre enn dette!

Når det kommer en uventet kompresjon...

Onsdag 18 mars

https://www.varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Svartisen/ :

Faregrad 3 Betydelig. Generelt ustabile forhold. Unngå leområder og andre terrengformasjoner som samler snø pga vinden.
Det har vært mye vær i vinter og det fortsetter slik fremover en stund. Skred terreng er noe vi bør holde oss unna under slike forhold.

Skredterreng: Løsneområder og utløpssoner for snøskred = skredterreng
Kikk på linken for bedre forståelse av hva skredterreng er
https://www.varsom.no/snoskredskolen/skredterreng/?ref=mainmenu

Reingardslitinden i dårlig vær

Tøffe forhold på fjellet i kveld, men ok snø øverst og regn

nederst. Snøen kom sideveis med god fart og da blir det 

fokksnø problematikk en stund fremover.

Varsom regObs for dagen i dag

Varsom RegObs har følgende for denne tirsdagen:
Vær varsom i leområder med ferske nysnøflak i fjellet. Temperaturstigning og regn gir fare for naturlig utløste våte løssnøskred i lavereliggende områder.
Tørr overflate: Unngå terreng brattere enn 30 grader med mye nysnø og utløpsområder under og etter snøfallet til nysnøen har stabilisert seg.
Våt snø (løssnøskred) velger jeg ikke å forholde meg til men bruker nysnøflak utfordringen fra topp til bunn.
Mao blir det ikke skredterreng på meg i kveld :)

Kjerringfjellet med skredfokus og pudderkjøring

Veivalg

Lappekast er en snuteknikk i bratt terreng

Snødekke undersøkelse