www.toppturhelgeland.com

www.toppturhelgeland.com

mandag 30. mars 2020

Hva er et svakt lag? Del 2 dagens svake lag situasjon


Fortsettelse fra fredag 27 mars

Situasjonen vi hadde for noen dager siden var at fokksnøen var en avgjørende faktor i det ene skredproblemet vi hadde. Og at det svake laget besto av dårlig binding mellom lag i snøen (sjiktovergang). Dette har vi nå også, med store mengder snø som er forflyttet med vinden, og som  kan skape store skred.
Men fra i dag melder Varsom Regobs at vi har et skredproblem til, et vedvarende svakt lag. Og at det kanskje er dette laget som er årsaken til det store skredet på fjellet vest for Tespdalen, skredet på Kuhaugfjellet med eksposisjon NV mot Rødvassdalen.
I vinter har vi vært forskånet for vedvarende svake lag, mens det har vært vanlig i de siste vintrene. Utfordringene med vedvarende svake lag er mye større enn svake lag som den fokksnø- problematikken vi har hatt. Fokksnøen bruker litt tid (temperaturavhengig) for å stabilisere seg til snødekket under seg. Det vedvarende svake laget varer mye lengre, flere uker og måneder er ikke uvanlig.
Hvor det vedvarende svake laget er er svært vanskelig å forutse. Mens vindens retning er en stor faktor for utbredelse av fokksnøen kan det vedvarende svake laget ligge over alt. Det er veldig vanskelig å friskmelde et skredterreng mtp vedvarende svake lag. Statistikkene over fatale skredhendelser viser da også at vedvarende svake lag er overrepresentert.
Mens vi venter på mere info fra Varsom Regobs kan vi jo ta inn over oss at de mener vi må ta konservative valg fremover.
Innlegget fortsetter om noe tid.