Vinteren denne sesongen har vært preget av mye snø og mildt
vær. Sammenliknet med foregående vintre har vi hatt mindre vedvarende svake lag
problematikk. Årsaken til det er at vi har hatt høyere temperaturer og mere
snø.
Temperaturgradient er et ord som følger vsl, og det betyr endring av
temperaturen over en viss distanse. I bunnen av snødekket, ved bakken, er det
nesten alltid 0 grader. Ved overflaten er det i gjennomsnitt kaldere. Og hvor
kaldt det er spiller en stor rolle for å kunne utvikle et snøkrystall til å bli
et kantkorn. Hvis temperaturforskjellen blir over 1 grad pr 10 cm skjer det
ting der nede. Fuktigheten ved bakken, der tempen er 0 grader, er stor.
Fuktigheten i lufta som er kald er betydelig mindre. Siden naturen søker
likevekt søker fuktigheten dit hvor det er lite av den. Denne prosessen skyter
fart ved stor temperaturgradient.
Hvordan snødekket er oppbygd spiller en stor
rolle. Et eksempel er hvis det er et skarelag i veien for fuktigheten. Da blir
fuktigheten stoppet under skarelaget og fanget opp av snøkrystallene som er
der. Snøkrystallene vokser og blir til et lag med kantkorn.
Et lite snøkrystall
har mange kontaktpunkter mot sine naboer og fryser i tillegg fast til de andre.
Stabiliteten er god.
Et kantkorn er mye større og har få kontaktpunkter mot de
andre kantkornene. I tillegg er det mye luft i dette laget. Stabiliteten er
dårlig. Kalles også for sukkersnø.
Men et lag med kantkorn er ikke automatisk
synonymt med skredfare, men under de rette omstendighetene kan det være det. Varsom
Regobs kaller gjerne et vedvarende svakt lag av kantkorn, som skaper skredfare,
for potent. Når man hører drønn fra snødekket under seg er det et brudd i det
svake laget. Har dette svake laget stor forplantningsevne kan det føre til brudd
i det svake laget i alle retninger rundt deg. Hvis dette skaper et skred er det
umulig å si hvor hen du er i det skredet. Nederst, i midten, eller ute på en
kant. Eller kanskje du fjernutløste det fra en trygg plass. Derfor er det i
fatale skredulykker ofte vedvarende svake lag med. Skredene blir i gjennomsnitt
større og farligere enn et skredproblem basert på fokksnø.
Når Varsom Regobs
melder om vedvarende svake lag, som skredproblem, er det lurest å holde seg
unna skredterreng. Når du hører drønn fra snødekket sier naturen fra om at du
bør tenke deg om, men det er slett ikke bestandig at vi hører drønn under
farlige forhold. Hvis du følger løypa opp til yndlingsfjellet ditt vil du jo
ikke høre det pga at det allerede er ødelagt av ferdselen. Hvis du går opp på
fjellet der hvor snødekket er tykt klarer du kanskje ikke skape et brudd i det
svake laget. Mens hvis du tar av deg skiene eller faller på tur ned øker belastningen
betydelig. Og ved vindfulle forhold med lue og hette på er det jo nesten umulig
å høre det.
Derfor er det viktig å følge med på hva Varsom Regobs appen melder
som skredproblem. Det finnes to typer vedvarende svake lag, kantkorn og nedsnødd/begravd
overflaterim. Overflaterim kommer jeg tilbake til.