Hjarttinden! Lurøy og Aldra

Det er bratt opp til Hjarttinden

Da må stegjernene på

Hestmanden i det fjerne

Nonstinden i Aldersundet

Toppen om noen sekunder

Strandtinden og Kvannskarvatnene

Aldersundet

Hauglandstinden nærmest, så kommer Breitinden i Sila. Tortenviktinden`s

bakside og det flotte Okstindmassivet.

Lovund i det fjerne

Noen og førti grader gir litt sug i magen. Hjartnebben der nede.

Narvik? Neida bare Hjarttinden på en mandag

Fin snø irenna

Lovund og Træna i bakgrunnen

Bratt og fint

Hardt øverst, perfekt i midten og relativt vått nederst. Over 700 hm med skikjøring!

Tortenviktinden

Fine linjer

Brukbart med snø i fjellet og ikke akkurat smelting i disse høydene

Tørking og forberedelse til ny tur i morgen, Hjarttinden i Lurøy

Før fredagskveldsmiddagen!

Kjøring i bekkedaler er artig og utfordrende 

Et fredagshopp med landing nesten i motbakke 

Hva er et svakt lag? Del 6 med fokus på kantkorn

Vinteren denne sesongen har vært preget av mye snø og mildt vær. Sammenliknet med foregående vintre har vi hatt mindre vedvarende svake lag problematikk. Årsaken til det er at vi har hatt høyere temperaturer og mere snø.
Temperaturgradient er et ord som følger vsl, og det betyr endring av temperaturen over en viss distanse. I bunnen av snødekket, ved bakken, er det nesten alltid 0 grader. Ved overflaten er det i gjennomsnitt kaldere. Og hvor kaldt det er spiller en stor rolle for å kunne utvikle et snøkrystall til å bli et kantkorn. Hvis temperaturforskjellen blir over 1 grad pr 10 cm skjer det ting der nede. Fuktigheten ved bakken, der tempen er 0 grader, er stor. Fuktigheten i lufta som er kald er betydelig mindre. Siden naturen søker likevekt søker fuktigheten dit hvor det er lite av den. Denne prosessen skyter fart ved stor temperaturgradient.
Hvordan snødekket er oppbygd spiller en stor rolle. Et eksempel er hvis det er et skarelag i veien for fuktigheten. Da blir fuktigheten stoppet under skarelaget og fanget opp av snøkrystallene som er der. Snøkrystallene vokser og blir til et lag med kantkorn.
Et lite snøkrystall har mange kontaktpunkter mot sine naboer og fryser i tillegg fast til de andre. Stabiliteten er god.
Et kantkorn er mye større og har få kontaktpunkter mot de andre kantkornene. I tillegg er det mye luft i dette laget. Stabiliteten er dårlig. Kalles også for sukkersnø.
Men et lag med kantkorn er ikke automatisk synonymt med skredfare, men under de rette omstendighetene kan det være det. Varsom Regobs kaller gjerne et vedvarende svakt lag av kantkorn, som skaper skredfare, for potent. Når man hører drønn fra snødekket under seg er det et brudd i det svake laget. Har dette svake laget stor forplantningsevne kan det føre til brudd i det svake laget i alle retninger rundt deg. Hvis dette skaper et skred er det umulig å si hvor hen du er i det skredet. Nederst, i midten, eller ute på en kant. Eller kanskje du fjernutløste det fra en trygg plass. Derfor er det i fatale skredulykker ofte vedvarende svake lag med. Skredene blir i gjennomsnitt større og farligere enn et skredproblem basert på fokksnø.
Når Varsom Regobs melder om vedvarende svake lag, som skredproblem, er det lurest å holde seg unna skredterreng. Når du hører drønn fra snødekket sier naturen fra om at du bør tenke deg om, men det er slett ikke bestandig at vi hører drønn under farlige forhold. Hvis du følger løypa opp til yndlingsfjellet ditt vil du jo ikke høre det pga at det allerede er ødelagt av ferdselen. Hvis du går opp på fjellet der hvor snødekket er tykt klarer du kanskje ikke skape et brudd i det svake laget. Mens hvis du tar av deg skiene eller faller på tur ned øker belastningen betydelig. Og ved vindfulle forhold med lue og hette på er det jo nesten umulig å høre det.
Derfor er det viktig å følge med på hva Varsom Regobs appen melder som skredproblem. Det finnes to typer vedvarende svake lag, kantkorn og nedsnødd/begravd overflaterim. Overflaterim kommer jeg tilbake til.

2 Påskedag i kjøresnø

Snøen var virkelig bra denne dagen

Perfekt sving!

Ikke noe å klage på i dag :)

Hva er et svakt lag? Del 5 med fokus på hvor vi ferdes nå og i tiden fremover

Når overflaten er hard med et 10 cm nysnølag på seg  er det et føre vi mange gang drømmer om. Det vil vi kanskje oppleve i nær fremtid, men vi må samtidig huske på at der nede i snødekket lurer det vedvarende svake laget. Tilbakemelding fra frikjørere i dag er mange drønn, noe som tyder på at utstrekningen til det VSL bare øker. Varsom Regobs melder at det trengs stor tilleggsbelastning for å trigge dette laget (tror at det VSL har utviklet seg mye denne uka slik at det kanskje er liten tilleggsbelastning nå). Stor tilleggsbelastning fra naturen sin side kan være at det i et parti over løsneområdet er f.eks. 45 grader bratt. Da stikker berg og steiner frem. Som igjen blir varmet opp av sola eller solstråling gjennom skydekket. Dette medfører at is, snø, og av og til stein løsner og treffer snødekket under. Det er ikke sjelden at dette har vært en utløsende årsak for skred. I dagens situasjon kanskje svært store skred. Menneskelig stor tilleggsbelastning over der hvor vi befinner oss er også en årsak. Hvorfor så stor fokus på dette når vi selv går i slakk terreng, ja kanskje på flata? Jo det er fordi vår erfaring med skred de seneste årene har vært heller små skred enn det vi opplever i Svartisen varslingsregion for tiden. Disse svære skredene går så mye lengre enn det vi er vant med at vi må omstille vår ferdsel. NVE`s Aktsomhetskart blir av frikjørere sett på som for konservativt, men ved melding om store skred er det høyst relevant. Bildet under, foto Alexander Stjernen, viser dette på en veldig forklarende måte. Dette er Brundalen med Brunstadtinden på østre side og Hardkaren på vestre side. Brunstadelva slynger seg i dalbunnen og mange skiløpere bruker vestre og østre side på tur innover dalen. Aktsomhetskartet viser at et svært stort snøskred går ned til elva. Det samsvarer med bildet. I følge A.Stjernen er det flere meter pålagring ikke så langt fra elva. Denne spesielle situasjonen vi har nå krever at vi tar konservative valg og at vi planlegger turene våre fremover mtp dagens situasjon og ikke hva vi er vante med. Innlegget, Hva er et svakt lag?, skulle gå mere i dybden men slik situasjonen har utviklet seg er det interessant å følge med på utviklingen. Men hva et kantkorn er, hvordan det skapes osv. kommer jeg tilbake til.
Takk til Alexander Stjernen for bildet!

Hva er et svakt lag? Del 4 med vurdering av dagens situasjon

Vi våknet opp med nysnø, 8-10 cm, i Mo i Rana. Mens Utskarpen hadde fått 30 cm. Det er grunn til å tro at det var nordvesten som hadde gitt Utskarpen så mye snø og det kunne godt vært en annen vindretning på innlandet. Vind fra forskjellige retninger med snø og/eller snøforflyttinger ser ut til å være Varsom Regobs sin konklusjon da de meldte om det ene skredproblemet: Fokksnø (flakskred) fra 300 moh (og høyere) i alle himmelretningene. Skredstørrelse 3 store skred pga stor pålagring av snø. Utløsningsårsak: Lite tilleggsbelastning (betyr en skiløper med ski på bena).Skredstørrelse 3 er skred som går langt og inneholder mellom 1000 og 10000 kubikkmeter snø, kanskje med noen løsrevne steiner i seg.
Neste skredproblem er vedvarende svake lag fra 1000 moh og lavere. Siden VSL er noe som fikk betydning fra siste helg har de lite info om utstrekningen, men de store skredene regnes å ha sitt utspring fra VSL og kantkorn nede i snødekket. Langt nede der snøpakken er tykk og nærmere overflaten der det er lite snø. Her meldes det om skredstørrelse 4 svært store skred med innhold på 10000 til 100000 kubikkmeter snø og løsrevne steiner. Årsaken til at det kan bli så store skred på VSL er når forplantingsevnen i dette svake laget (kantkorn) er stort. Når det VSL kollapser blir det voldsomt trykk (det er det drønnet man kan høre) som sprer seg over et stort areal. Utløsningsårsak: Stor tilleggsbelastning som betyr menneske på føttene, skiløperfall, snøscooter osv. Svært store skred går enda lengre enn store skred. Årsaken til at de melder stor tilleggbelastningen er  kombinasjon mellom en hard overflate og at det VSL ligger i gjennomsnitt dypt i snødekket. Men det er også her man kan bli lurt: Ved oppstikkende steiner og andre plasser der snødekket er tynt er det jo selvsagt mye kortere ned. Og vi har jo en lei tendens til å dra innom steinene på tur oppover. Det er mye tryggere for skiløpere, og scootere; å være der snøpakken er tykk (ved samme helningsgrad).
I morgen melder de også faregrad 3 og forandringen på innholdet i skredproblemene er at det meldes om VSL fra 500 moh og høyere. Dette viser at de ikke har fått analysert det vedvarende svake laget godt nok pga at det nettopp har blitt utfordrende. Svartisen som region er stor og det tar tid å få nok info. Samtidig som snødekket er i forandring. Uansett så er det all grunn til å ta konservative valg. Velg bort skredterreng!

Skredstørrelse 4 svært store skred. Tipper på 50000 kubikk med snø. Ørtfjellet.

Samme skred

Bredek fjellgård blir liten der nede til høyre. Skredstørrelse 4 Svært store skred

I begynnelsen på Tespdalen gikk dette skredet, natt til onsdag denne uka.

Ser ut til at dalbunnen er nådd.

Ut å slikke sol

Mye snø i bekkedalene, mens bekkene renner godt under

Når det er mindre antall svinger på E6 enn på jernbanen er vi på rett vei :)

Fant to kantkornlag nedi snødekket

Måtte bruke fjernutløser for å få et kjørebilde i dag, flott dag forresten

Dette skredet har gått nylig, og hadde gått mange hundre meter ned i Tespdalen

Dette området på Ørtfjellet er vant med snøskred, men dette er større og         

kraftigere enn skogen er vant med. Snømengden er stor og det gir seg utslag.