Vinteren denne sesongen har vært preget av mye snø og mildt vær. Sammenliknet med foregående vintre har vi hatt mindre vedvarende svake lag problematikk. Årsaken til det er at vi har hatt høyere temperaturer og mere snø.
Temperaturgradient er et ord som følger vsl, og det betyr endring av temperaturen over en viss distanse. I bunnen av snødekket, ved bakken, er det nesten alltid 0 grader. Ved overflaten er det i gjennomsnitt kaldere. Og hvor kaldt det er spiller en stor rolle for å kunne utvikle et snøkrystall til å bli et kantkorn. Hvis temperaturforskjellen blir over 1 grad pr 10 cm skjer det ting der nede. Fuktigheten ved bakken, der tempen er 0 grader, er stor. Fuktigheten i lufta som er kald er betydelig mindre. Siden naturen søker likevekt søker fuktigheten dit hvor det er lite av den. Denne prosessen skyter fart ved stor temperaturgradient.
Hvordan snødekket er oppbygd spiller en stor rolle. Et eksempel er hvis det er et skarelag i veien for fuktigheten. Da blir fuktigheten stoppet under skarelaget og fanget opp av snøkrystallene som er der. Snøkrystallene vokser og blir til et lag med kantkorn.
Et lite snøkrystall har mange kontaktpunkter mot sine naboer og fryser i tillegg fast til de andre. Stabiliteten er god.
Et kantkorn er mye større og har få kontaktpunkter mot de andre kantkornene. I tillegg er det mye luft i dette laget. Stabiliteten er dårlig. Kalles også for sukkersnø.
Men et lag med kantkorn er ikke automatisk synonymt med skredfare, men under de rette omstendighetene kan det være det. Varsom Regobs kaller gjerne et vedvarende svakt lag av kantkorn, som skaper skredfare, for potent. Når man hører drønn fra snødekket under seg er det et brudd i det svake laget. Har dette svake laget stor forplantningsevne kan det føre til brudd i det svake laget i alle retninger rundt deg. Hvis dette skaper et skred er det umulig å si hvor hen du er i det skredet. Nederst, i midten, eller ute på en kant. Eller kanskje du fjernutløste det fra en trygg plass. Derfor er det i fatale skredulykker ofte vedvarende svake lag med. Skredene blir i gjennomsnitt større og farligere enn et skredproblem basert på fokksnø.
Når Varsom Regobs melder om vedvarende svake lag, som skredproblem, er det lurest å holde seg unna skredterreng. Når du hører drønn fra snødekket sier naturen fra om at du bør tenke deg om, men det er slett ikke bestandig at vi hører drønn under farlige forhold. Hvis du følger løypa opp til yndlingsfjellet ditt vil du jo ikke høre det pga at det allerede er ødelagt av ferdselen. Hvis du går opp på fjellet der hvor snødekket er tykt klarer du kanskje ikke skape et brudd i det svake laget. Mens hvis du tar av deg skiene eller faller på tur ned øker belastningen betydelig. Og ved vindfulle forhold med lue og hette på er det jo nesten umulig å høre det.
Derfor er det viktig å følge med på hva Varsom Regobs appen melder som skredproblem. Det finnes to typer vedvarende svake lag, kantkorn og nedsnødd/begravd overflaterim. Overflaterim kommer jeg tilbake til.
