mandag 28. mars 2022

Hvorfor vurdere å stryke Strandtinden fra din bucket list?

Strandtinden er sannsynligvis det fjellet som har flest skredtatte, på Helgeland, i løpet av de siste årene. I 2021 var det minst tre stykker som havnet i skred, og året før var det oså folk som ble tatt. Dette er et fjell som mange vil til topps på. Fortsetter det slik kan det være på Strandtinden vi mister vår første frikjører. Men hva er det som gjør at vi er så fysisk utsatt på Strandtinden?
Skredterreng flere plasser
Stor høyde
Le terreng
Solinnstråling
Nærhet til havet
På Strandtinden er det tre partier med skredterreng. Det laveste ser du fra bilen og er fra ca 150-360 moh. Her gikk det et skred for en del år siden med skadde skredtatte som ble hentet ut av redningshelikopter. Neste parti er fra 530-650 moh. Toppartiet er fra ca 800-1120 moh. De to siste årene med iallefall fire skredtatte skjedde på toppartiet.
NVE er fagetaten når vi snakker om skred. De bruker noe som heter KAST som er klassifisering av skredterreng. Terrengklassifiseringen synligjør hvor krevende terrenget er å ferdes i med tanke på snøskred. De tre skredterrengene du må gjenom på vei til toppen er alle klassifisert som Komplekst terreng, altså klasse tre. Dette er høyest på skalaen og er med på å forklare hvorfor det er et fjell vi bør ha stor respekt for.
Stor høyde gjør at det kan bli skikkelig kaldt. Normalt er det ca 7 grader forskjell på havnivå og det øverste komplekse skredterrenget. Det kan være mange minus i Aldersundet og kulde kan skape kantkorn og overflaterim. At terrenget ligger på lesiden, fra vindene som fører snø med seg, skaper gode muligheter for flakskred. Når det av og til blir regn høyt oppe og sterk solinnstråling på våren får snøpakken tilført fuktighet som skaper gode forhold for kantkorn og vedvarende svake lag. Så nærhet til havet er flott mtp utsikt men har sine utfordinger pga et svært varierende vær.
Hvorfor utsetter vi oss for dette? I motsetning til en ekstremsport som basehopping hvor faren er åpenbar er faren for snøskred en abstrakt form for risiko som ikke har noe å gjøre med oppplevelsen av å stå på ski. Redsel er en viktig følelse som tar vare på oss, fodi den holder oss unna fare. Men i skredterreng er ikke magefølelsen mye å stole på, fordi magen sier at det går fint. Man ser ikke faren under snøen og når dårlige beslutninger ikke får negative konsekvenser bygger frikjørerne erfaringene sine på tilfeldigheter