Siste dagen i 2023-Røvassdalen

Minus 21 grader er ikke noe hinder for en topptur

Flotte Oksskolten i det fjerne

Snøobservasjon på Kveldstuva mandag kveld av Lars Berge NVE

Til de som vil gå inn i NVE observatør Lars Berge sin observasjon Kveldstuva mandag kveld, se Varsom appen. Jeg har tatt med noen viktige punkter, for oss skiløpere, som jeg vil prøve å forklare.Disse forholdene gjelder nok på store deler av Helgeland. Faretegn Type: Drønn i snøen Forklaring: Drønn i snøen betyr at et svakt lag kollapser. Veldig ofte er det et vedvarende svakt lag. Og det kan være flere slike lag i snøpakken. Skredproblem: Skredtype: Våte flakskred. Type svakt lag: Nedsnødd eller nedføyket overflaterim. Avstand fra overflaten til det svake laget: innen en halv meter. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Forklaring: Våte flakskred betyr at snøen er fuktig men kan allikevel danne flak. Type svakt lag: Nedsnødd eller nedføyket overflaterim. Dette er det ene av de to skredproblemene Lars Berge belyser og gjelder overflaterim. Overflaterim er den snøen som glitrer i overflaten i kalde perioder. Og overflaterim kan være over store flater men også flekkvis. Derfor er det vanskelig å ha kontroll med utbredelsen. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en halv meter. Svake lag som ligger nærmere overflaten enn en meter kan en skiløper provosere. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det svake laget bryter både lett og glatt. Dette er en egenskap overflaterim har og når vi har hatt lange perioder med kaldt vær er det naturlig at vi får overflaterim. Hvis ikke overflaterimet blir ødelagt av vind eller regn kan det bli et vedvarende svakt lag. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget: Krystallene, i dette tilfelle overflaterim, må være av en viss størrelse for å utgjøre en potensiell fare. Og disse er av en slik størrelse. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Som igjen betyr at vi som skiløpere lett kan løse ut skred i skredterreng som har denne type snøpakke. Skredtype: Våte flakskred. Type svakt lag. Kantkornet snø ved bakken. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en meter. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det overliggende laget er mykt. Sannsynlig belastning for å løse ut skred: Svært lett å løse ut. Forklaring: Våte flakskred betyr at snøen er fuktig men kan allikevel danne flak. Type svakt lag. Kantkornet snø ved bakken: Sett fra overflaten er dette skredproblem nr to i snøpakken. Ved lange kuldeperioder med lite snø, slik som vi har hatt, dannes det masse kantkorn ved bakken. Også kalt sukkersny, og vi sier også at det er bare fos. Dette er snø som det er veldig lite binding i, både mot seg selv og i mot overliggende snø. Senhøstes er det ikke uvanlig at snøpakken kan være kantkorn ved bakken og et skaralag over. Da har det hent at jegere, uten ski, har utløst skred og blitt ført nedover fjellsiden. Siden det er lite snø under slike forhold blir du kanskje ikke begravet, men kan få store fysiske skader i møte med stein osv. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en meter: Altså innenfor rekkevidde for provokasjon fra en skiløper. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det overliggende laget er mykt: Betyr at snødekket ovenfor er av en slik art at vi kan provosere det ved vår adferd. At vekta vår provoserer snødekket nedover og ikke sidelengs som ved tykk, hard skare. Denne ugunstige egenskapen gjelder også for det førstnevnte skredproblemet. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Som igjen betyr at vi som skiløpere lett kan løse ut skred i skredterreng som har denne type snøpakke. Dette betyr igjen at vi har to typer vedvaarende svakt lag. Vedvarende svake lag er den type svake lag som har tatt mest liv og skikjøring i skredterreng kombinert med vedvarende svake lag er en risikosport som kan få fatale konsekvenser.