Siste dagen i 2023-Røvassdalen

Minus 21 grader er ikke noe hinder for en topptur

Flotte Oksskolten i det fjerne

Snøobservasjon på Kveldstuva mandag kveld av Lars Berge NVE

Til de som vil gå inn i NVE observatør Lars Berge sin observasjon Kveldstuva mandag kveld, se Varsom appen. Jeg har tatt med noen viktige punkter, for oss skiløpere, som jeg vil prøve å forklare.Disse forholdene gjelder nok på store deler av Helgeland. Faretegn Type: Drønn i snøen Forklaring: Drønn i snøen betyr at et svakt lag kollapser. Veldig ofte er det et vedvarende svakt lag. Og det kan være flere slike lag i snøpakken. Skredproblem: Skredtype: Våte flakskred. Type svakt lag: Nedsnødd eller nedføyket overflaterim. Avstand fra overflaten til det svake laget: innen en halv meter. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Forklaring: Våte flakskred betyr at snøen er fuktig men kan allikevel danne flak. Type svakt lag: Nedsnødd eller nedføyket overflaterim. Dette er det ene av de to skredproblemene Lars Berge belyser og gjelder overflaterim. Overflaterim er den snøen som glitrer i overflaten i kalde perioder. Og overflaterim kan være over store flater men også flekkvis. Derfor er det vanskelig å ha kontroll med utbredelsen. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en halv meter. Svake lag som ligger nærmere overflaten enn en meter kan en skiløper provosere. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det svake laget bryter både lett og glatt. Dette er en egenskap overflaterim har og når vi har hatt lange perioder med kaldt vær er det naturlig at vi får overflaterim. Hvis ikke overflaterimet blir ødelagt av vind eller regn kan det bli et vedvarende svakt lag. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget: Krystallene, i dette tilfelle overflaterim, må være av en viss størrelse for å utgjøre en potensiell fare. Og disse er av en slik størrelse. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Som igjen betyr at vi som skiløpere lett kan løse ut skred i skredterreng som har denne type snøpakke. Skredtype: Våte flakskred. Type svakt lag. Kantkornet snø ved bakken. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en meter. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det overliggende laget er mykt. Sannsynlig belastning for å løse ut skred: Svært lett å løse ut. Forklaring: Våte flakskred betyr at snøen er fuktig men kan allikevel danne flak. Type svakt lag. Kantkornet snø ved bakken: Sett fra overflaten er dette skredproblem nr to i snøpakken. Ved lange kuldeperioder med lite snø, slik som vi har hatt, dannes det masse kantkorn ved bakken. Også kalt sukkersny, og vi sier også at det er bare fos. Dette er snø som det er veldig lite binding i, både mot seg selv og i mot overliggende snø. Senhøstes er det ikke uvanlig at snøpakken kan være kantkorn ved bakken og et skaralag over. Da har det hent at jegere, uten ski, har utløst skred og blitt ført nedover fjellsiden. Siden det er lite snø under slike forhold blir du kanskje ikke begravet, men kan få store fysiske skader i møte med stein osv. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en meter: Altså innenfor rekkevidde for provokasjon fra en skiløper. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det overliggende laget er mykt: Betyr at snødekket ovenfor er av en slik art at vi kan provosere det ved vår adferd. At vekta vår provoserer snødekket nedover og ikke sidelengs som ved tykk, hard skare. Denne ugunstige egenskapen gjelder også for det førstnevnte skredproblemet. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Som igjen betyr at vi som skiløpere lett kan løse ut skred i skredterreng som har denne type snøpakke. Dette betyr igjen at vi har to typer vedvaarende svakt lag. Vedvarende svake lag er den type svake lag som har tatt mest liv og skikjøring i skredterreng kombinert med vedvarende svake lag er en risikosport som kan få fatale konsekvenser.

Tortenviktinden i november

Minus ti grader ved veien og bare minus syv og vindstille på toppen gjorde underverker.

Tomskjevelen der ute i vest og Sila nedenfor oss

Ren lykke og få en slik dag i november. Og der bak ligger Hjarttinden og koser seg

BLE JO LITT OK KJØRING OGSÅ

Sesongstart!

Snømengden på Snøfjellet var bedre enn man forventet, og en god del fine svinger ble det. Pluss et fall da.

Lyset på denne tiden av året er jo bare majestetisk

Topptur besøk i Meløy kommune

Horntinden vises i midten øverst og er første dags mål. Fin liten tur med god utsikt.

Grensen mellom Helgeland og Salten ligger på vakre halvøya Kunna som igjen er nordligste del av Meløy Kommune

Vestre Svartisen er Norges nest største isbre

Reipå nærmest og Ørnes lengst borte

På tur opp til Spilderhesten

Det er både bratt og deler av stien har løsmasse så dette er den fine delen av ruten opp

Spilderhesten ligger mellom Neverdalen i sør og Spilderdalen i nord. Nærmeste ligger Spilderdalsvatnet mens Lysvatnet ligger litt høyere opp mellom fjellene

Dagens mål er nådd med utsikt til vakker natur som belønning

Kommunen har flere havner, denne er på Reipå

Elvasstinden i Lurøy

På tur opp passerer man Himmelbærsteinen

Bratt er det og det er ikke langt fra 50 grader enkelte steder

Nonstinden sett fra Elvasstinden

Melkåtinden og Tortenviktinden

Elvasstinden er en alpin topp

Nydelig utsikt

Hjarttinden med Rødøyløva til høyre. Over Rødøyløva så vi fjellene i lofoten men vises dårlig på bildet

Storgjedden Vågaholmen

Storgjedden sett fra havet. 130 moh er ikke så mye men en storslått utsikt har den. Hvis man går fra kaia på Vågaholmen er det kanskje 2,5 km en vei. Men hvis du parkerer der stien begynner er det bare 1 km å gå.

Langt der borte, i sørvestlig retning, ligger Træna. Så kommer vakre Rødøya.

Skarstinden

Fjell i Aldersundet. Nonstinden 955 moh.

God utsikt på tur opp til Nonstinden selv om råskodda ligger uti havet.

Vakre øya Aldra pynter Aldersundet.

Vestre Svartisen er Norges nest største isbre. Her ligger den spektakulært plasserte DNT hytta Tåkeheimen. Helt til høyre ser vi Skaviktinden.

Bak Liatinden ligger Helgelandsbukken.

Strandtinden, Polltinden, Mjølkåtinden,Tortenviktinden, Breitinden og Smaltinden.

Lovund og Onøya med Træna.

Havna i Aldersundet.

Vassvatnet ligger tøft til.

444 treèt i Aldersundet

Denne bjørka er den høyeste beliggende bjørka i Finnskardet. Stor og kraftig og ganske mye høyere enn skogen vitner om gode gener. 444 er også et tall med religiøs betydning pluss at også drømmetydere har et forhold til det. Imponert blir man iallefall.

Selhornet Hemnes kommune

Etter og ha vandret langs en traktorveg og litt terreng kommer man til Stornonsåvatnet

Fra Selhornet ser vi Sund og Hemnesberger med Raudskrea, 1219 moh, i bakgrunnen

Istiden har jobbet her

Bare å nyte

Mange flotte formasjoner

Kjerringtinden , 1395 moh, til venstre og Geittinden, 1556 moh

Folket i Hemnes kommune er spesielt stolt over Okstindbreèn og fjellene der. Fra venstre ser vi Nord Norges høyeste fjell Oksskolten med sine 1916 moh, så kommer Okshornet 1901 moh. Deretter Svartfjellet på 1872 moh. Okskalvan på 1646 og Okstinden med sine 1807 moh. Helt til høyre ligger Vesttinden 1711 moh. Rabothytta ligger i umiddelbar nærhet og muliggjør dagsturer inn til juvelene.